Historikk
Forbundet Frie Fotografer
Forbundet frie fotografer (FFF) er en landsdekkende kunstnerorganisasjon for fotografer og billedkunstnere som arbeider med kamerabasert kunst. FFF har forhandlingsrett med staten når det gjelder vederlagsordningene. Midlene fra disse ordningene forvaltes av Norsk Fotografisk Fond (Nofofo) og fordeles i form av stipender, og annen støtte. Dette innbefatter drift av Fotogalleriet og FFF, og støtte til Fotogalleriets utstillingsvirksomhet.
Historikk
Behovet for å fremme anseelsen for kunstnerisk fotografi var stor da FFF ble dannet. I 1969 mottok Bjørn Winsnes, som den første, et kunstnerstipend for fotografi. To år etter ble fotografier antatt på Høstutstillingen for første gang, men Kåre Kivijärvis bilder sto oppført under maleri i katalogen. På den tiden fikk ikke fotografene innpass i galleriene, og fotokunst ble noe man kunne se på kafeer. Dette førte til en kamp for å skape samme anerkjennelse for fotografiet som for maleri og andre former for kunst. Kivijärvi, med flere, tok initiativ til å starte et kunstnerforbund i 1974, og på det konstituerende møtet for FFF 19. august deltok: Kåre Kivijärvi, Åge Fermann, Fritz Solvang, Robert Meyer, Arnt Sneve, Knut Evensen og Imre Hancz.
Navnet ”fri” skulle henspeile på det ikke-kommersielle fotografiet og i en av vedtektene kan vi lese: FFF skal fremme fri kunstnerisk fotografi som en personlig uttrykksform i Norge. Fotografen Jamie Parslow ble forbundets første medlem, og frem til den første generalforsamlingen i 1977 ble nye medlemmer innvotert på medlemsmøter, etter det tok den valgte juryen over.
FFF arrangerte utstillingen Fotografi her og nå på Henie Onstad Kunstsenter i anledning av deres 5 års jubileum i 1979. Utstillingen viste et tverrsnitt av medlemmenes produksjon. Det samme året arrangerte de også en kuratert utstilling til Høstutstillingen med verk fra 38 fotografer. Etter den markeringen har fotografi vært med hvert år under betegnelsen andre teknikker.
Ifølge vedtektene skulle FFF arrangere en åpen utstilling av kunstnerisk fotografi. Denne utstillingen skulle arrangeres i vårterminen og hadde betegnelsen Fotografisk Vårutstilling, i dag har den navnet Vårutstillingen. Den aller første ble holdt i Oslo Kunstforening. Stiftelsen Fotogalleriet tok over arrangementet i 1988, og etter hvert fikk juryen et større spillerom til å sette sammen en utstilling som viste et tema eller en tendens i tiden.
I 1976 var etableringen av et fotografisk galleri på dagsorden, og en komité fikk i oppgave å utrede dette. FFFs ambisjon var å skape et galleri som var selvstendig med eget styre, men tilknyttet FFF organisatorisk. Fotogalleriet åpnet i 1977, men det var først i 1979 at FFF ble med som medstifter. I 1982 fikk forbundet sine første reelle lokaler i Stenstrups gate, som de leide av Fotogalleriet, og fra 1988 fikk FFF ansatt en egen daglig leder, Ingrid Bjerke. Opptil da hadde vervet vært ulønnet og falt på den som var styreleder. [1]
Forbundet frie fotografer (FFF) er en landsdekkende kunstnerorganisasjon for fotografer og billedkunstnere som arbeider med kamerabasert kunst. FFF har forhandlingsrett med staten når det gjelder vederlagsordningene. Midlene fra disse ordningene forvaltes av Norsk Fotografisk Fond (Nofofo) og fordeles i form av stipender, og annen støtte. Dette innbefatter drift av Fotogalleriet og FFF, og støtte til Fotogalleriets utstillingsvirksomhet.
Historikk
Behovet for å fremme anseelsen for kunstnerisk fotografi var stor da FFF ble dannet. I 1969 mottok Bjørn Winsnes, som den første, et kunstnerstipend for fotografi. To år etter ble fotografier antatt på Høstutstillingen for første gang, men Kåre Kivijärvis bilder sto oppført under maleri i katalogen. På den tiden fikk ikke fotografene innpass i galleriene, og fotokunst ble noe man kunne se på kafeer. Dette førte til en kamp for å skape samme anerkjennelse for fotografiet som for maleri og andre former for kunst. Kivijärvi, med flere, tok initiativ til å starte et kunstnerforbund i 1974, og på det konstituerende møtet for FFF 19. august deltok: Kåre Kivijärvi, Åge Fermann, Fritz Solvang, Robert Meyer, Arnt Sneve, Knut Evensen og Imre Hancz.
Navnet ”fri” skulle henspeile på det ikke-kommersielle fotografiet og i en av vedtektene kan vi lese: FFF skal fremme fri kunstnerisk fotografi som en personlig uttrykksform i Norge. Fotografen Jamie Parslow ble forbundets første medlem, og frem til den første generalforsamlingen i 1977 ble nye medlemmer innvotert på medlemsmøter, etter det tok den valgte juryen over.
FFF arrangerte utstillingen Fotografi her og nå på Henie Onstad Kunstsenter i anledning av deres 5 års jubileum i 1979. Utstillingen viste et tverrsnitt av medlemmenes produksjon. Det samme året arrangerte de også en kuratert utstilling til Høstutstillingen med verk fra 38 fotografer. Etter den markeringen har fotografi vært med hvert år under betegnelsen andre teknikker.
Ifølge vedtektene skulle FFF arrangere en åpen utstilling av kunstnerisk fotografi. Denne utstillingen skulle arrangeres i vårterminen og hadde betegnelsen Fotografisk Vårutstilling, i dag har den navnet Vårutstillingen. Den aller første ble holdt i Oslo Kunstforening. Stiftelsen Fotogalleriet tok over arrangementet i 1988, og etter hvert fikk juryen et større spillerom til å sette sammen en utstilling som viste et tema eller en tendens i tiden.
I 1976 var etableringen av et fotografisk galleri på dagsorden, og en komité fikk i oppgave å utrede dette. FFFs ambisjon var å skape et galleri som var selvstendig med eget styre, men tilknyttet FFF organisatorisk. Fotogalleriet åpnet i 1977, men det var først i 1979 at FFF ble med som medstifter. I 1982 fikk forbundet sine første reelle lokaler i Stenstrups gate, som de leide av Fotogalleriet, og fra 1988 fikk FFF ansatt en egen daglig leder, Ingrid Bjerke. Opptil da hadde vervet vært ulønnet og falt på den som var styreleder. [1]
FFF i dag
FFFs kampsaker var fra starten å bedre fotografenes utstillings- og stipendmuligheter, arbeide for å opprette et nasjonalt fotomuseum og bedre utdanningstilbudet for fotografer. Flere av disse målene er nådd i dag, gjennom FFFs involvering i Fotogalleriet, Norsk Fotografisk Fond som ble etablert i 1979, Institutt for Fotografi i Bergen som åpnet i 1990 og Preus museum, opprettet for fotografi i 1995. Dagens arbeid handler i stor grad om fagformidling av kunnskap om sosiale og økonomiske rettigheter, og kunstfaglige støtteordninger for billedkunstnere som arbeider med kamerabasert kunst. FFF arrangerer også i samarbeid med blant annet Fotogalleriet seminarer og faglige fora, og behandler statlige kunststipender hvert år. Siste seminar var Flere sider Fotografi i 2009, som fikk en oppfølger i 2011.
Fra 2010 kan en deltaker på Vårutstillingen hvert år vinne BHK (Bildende kunstneres hjelpefond) sin pris, pålydende 100.000, Kunstprisens formål er å synliggjøre Vårutstillingens betydning for fotografiske verk. Prisen skal gå til en kunstner som deltar på Vårutstillingen med det verk som anses som mest betydningsfullt på årets utstilling.
FFF har overtatt andre etasje over Fotogalleriet i Møllergata og disponerer nå egne lokaler hvor medlemmer kan leie atelier i toårsperioder, og det har også blitt innkjøpt en skanner som medlemmene kan benytte seg av. Fra 2012 tilbyr FFF også residencyplasser i samarbeid med svenske CFF - Centrum för fotografi (Sweden) og Photographic Gallery Hippolyte/Union of Artist Photographers (Finland) under overskriften Focus A-i-r. Målet er å styrke nettverket mellom kamerabaserte kunstnere i Norden.
FFFs fagpolitiske arbeid viser seg å være nødvendig den dag i dag. Til en utstilling på Fotogalleriet i 2010 ble kuntneren forsinket i tollen med sine bilder. Selv om han viste frem sin utstillingskontrakt fra Fotogalleriet ble han stående en time på grensen hvor tre tollere hadde en diskusjon rundt hvorvidt arbeidene hans var kunst. Dette på tross av at tollvesenet sendte rundt følgende rundskriv i 2004 etter en annen fotograf fikk et lignende tollopphold: ”For at et fotografi skal anses som et kunstnerisk fotografi etter merverdiavgiftsregelverket må det være tatt av kunstneren, fremkalt av kunstneren eller under dennes oppsyn, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30, uansett formater og underlag." Dette tolloppholdet viser at arbeidet rundt å få fotografi anerkjent som kunst har sin berettigelse fortsatt.
[1] Daglige ledere: Ingrid Bjerke (permisjon: vikar Per Berntsen, Wiebe Kunst), Kåre Stang, Eva Klerck Gange, Arild Hartmann Eriksen, Bjørn Westad, Karianne Kampevold Larsen, Kjersti Solberg Monsen, (permisjon: vikar Petrine Lillevold Vinje)